
1 7 8 Ca p . IV. @ ^ ïmmI u ^ g u lUe r ^ c l ) i e ^ c r ï e ! : 3 \ c d ) t ô = S p r û c I ) c u » ö Re fponforum,
»nb Heringms fdèfl dift. 1. gefielet, communis Dd. opinio ^alte tcifiir, tnpnicf^t mir Sie re-sdificaiio, fou--
beiuiauc^üiecx-xdificanonoviniolendlniiuftumine,qiiamvis publico, non tarnen iiavigabili,ncc in fluracnnavigabile
immediatelabcntcaili^ heutige«îageénic^tad Regalia jujic^ertf«!), npd^ &emDomino territoriali v»
hujus juris contm a;difiaituem ein jiis prohibendi competice, fo gri'inöet «r Dftfelb d. n. fme fingularem opintonc
m^ tiic^t aiif ûie plenuudinem poteftatis pnncipalem, otev tné Jus territoriale, fonöern er tt)iU ûi^faUê tenen
f rincipîbuseiiijusprohibcndicontraprivamni nttribuiren, t^jeilé ex juré inveftituranim, ttergleid^en ^ie 6aê
@tifft Iiieprodiicii-et, befonCec« VielmehrïerVafallusfubinfeudatusfoîcî^eêwer ftd^ anjiijie^enJint, t^eilSex paticntia
fiibditorum piifcripta, weldoe jîd^i aber ghidifaM ^ier nid^t fnöet, èefontiecH wielme^iv a parte Valalli confuctudoincontrariumprj:
l'cripta, cumtitulo ex inveftitura immemoriali, Da()eco&fléienige, n'flöet defacultativacx
redificationenovimolenclinibüfelbftlmgiilnricerftatuiret, adre-oedificûtionem&contiiuiatiouem jurisà
prh-ato jam qna:im, nidifjll extenditen.
aiTerirtetcrritorial-Oerec^tigfeit M betri Ortebe?©tro^mé, ba^in bagiSKii^live^i;
gebûiietmetûeti loH, uiib Ceén'egen gebcid^teé iStifft ein jus prohibendi juc /jelffte beô ©tco^mö ptótendiret/
big dato tuieber baé ipec^ogt^iuni ntc^t ouégefii^jcet, hingegen öecVvifallusbtffallé in immemoriali quafi pefleflione
notorial er aße^rninb?Üiü()leii;5Saiieöi©ered^tigfeit begriffen ijî, iinbwenn 9leid^2) ûaê©tifft einige aftus
poirefibrios juris tcrritorialis gebfld^teé ^er^ogtblim cum ejus Icicntia &patientia cntseifen fönten, njlltöen boc^
beé.Ç)erfjogf^nniéjurapentoria notoriabipfalié alle ©tifftil'd^eaöus pofièlîorios ablbrbiren, roetd^e jluar o^tie
tcmbaêjusprivatoi'uraqufflitumniï^tfd^njdd^eiifônten. îlËenn an^gleid^ 3) Öa6@tifft bie territorial-
©ered^tijjfeit bafclbjî, ^iernâd^fl mainteniren, wieber ^rn.ÖafenjuS.rubinfeudationebemfelbennid^tprEjudicirenfolte,
n>eil albereitêaitêgefù^iret, bajjbeffeuunerad^tetîtneépnvaiijus ex inveflitura & confuctudine
ultra memoriali qua-iimmbeinfelbengelaffeinweröen muffe.
X X I V .
S c r j e i t i g c , fo mi t bev ?8îiî&rra=®ertc6ttgfeit Sclc^nrt, f a n auf bem
l)m einec ecinnig egangene ®iiil)Ie siict) im einem anbem Orte, alê ba fîe »ccljcc
gcflanten mietet aufbauen. Pr. Pf eiia Conf i i ium e x i a t inter ejus
confil. X I I .
Spe c i e s f a f t i .
ein ^SocffSS. genannt, fantt einer muflen ?£Eaffer.i»Iii6ten mit ©endeten, unb allen
Üfeitten it. an (ïd,* gebrad^f, i|ï ond^ bamit «nb fontedid; mit einer «OJii^ile bclefinet.
Dïmi er bafelbfï, ftjie anDereOïacI^baurn ini^cenÖerid^ien aiid^ get^anroieOevum
eine SKii&l. öod; unterhalb ber alten 5Rii&Ipatte erbauet, öaé fed;ten feine QJrubec
Hnb 5Betern, fo oberhalb ju S . unb OTi'i^ilen ^aben, an, mit Jnrweiibung, alö fo(te ^ierCitrc^
ené aBaffer ä» ISer^inberung i^reö ®ïn6huercf6, unb 25crberb onliegenbcr ©ut^er gejleuert iinö
«nfgefpaltcn iveröen, ba§ aber 31. bermajfen nic^t geflanbig, mit allerlei) ©egenberic^t, Sarau öod^
bie jÖrüber unb 53e(iern nid^t gefattiget,fonöern »ermepnen, c6 fülle ben^ouivtebetnbäut^im
fd^ulCig fei)n, tarum ivirD nun gefragt, m i fXed^t fetj.
Rationes du- ©old^eê gnjnöHd^ ju erfunben unb ju erPlären, roitf anfAnglic^ bebadjt fei;n, bag ju in
biinndl. langer Jeit, ja über ?EJleiifd^en ©eöad^tnif, andere fein ?Oïu^In>errf gewefeti, fonöern roaé ber Ort
Immemorid J» mahlen üorgefaKen, i|l j u S . ® . uiib fonjlen in ber 2flad^6autfcl;cslft auf bie SD?it{)Icn gefu^icet
Pra:i'i:nptio. unb gemahlen werben. ïiarauö mód^te man inferiten unb figen wollen, bn^ baburd} beö j)orfftf
iö. baé tiKn&f-Oiec^t bafelbfl werlaflen, ober je »erlösten, bte anberu aber, fo i&ie «DJu^len immer
be&alten/Oberwieber erf^oben, juaCercf gefe^et, unb bi§önbero gebroud;t,ba(teIbeeingeiiPmnien,
erfefien "tiö ^ergebrac^Jt, baß nunmehr an ifjcen vlBiKen j« feine ÜJiu()lc n»ieber angeriditet
werben mßd^t, fonbern wie ficinbieferQegenb baé 5Ra^len bi^ ba^ec allein gehabt, alfo folten fle
eö aud^ 6infürter,'fo lange i^re iJJJü^len in eüb bleiben, aKein ^aben unb belaften. Jus aqu® ducendE
per decennium inter pra.'fentes vigennium inter abfentes non utcndo perditiir.
L . 2. L . fi tibi L . pen. L. f. C. de fervit. L . ult. in fin. de pri f c. long. temp.
Et in flumine publico ripaque opere deftniao, dilapfo vel reliito, quemadmodum & ufu pr s -
termilTo pofTelÏÏo amittitur & occiipanri conceditur,
L . in tantum D. de rer. div. L. quod in Iittore D. de aq. rer. dom. L . f. D. de ufucap, L. fi
quisquamD. dediverf.&temp. pnvfc.
Prxcipue vero per aöus lütra hominum memoriam contiiiuatos ab altero prrctermilTos jus adquiritur
in pofterum etiam utendi & alteram, nc quid ejus attcntes, prohibendi. Tanti enim
temporis ufus conftituti, concelHonisque principalis vires obtinct
L . hoc jure §. duöus D. de acqn. quot. & a-fl. L. i . C. de fervit. L. ufunl C. de aqujcd. c.
fuperquibusd. prxterea.dcV.S.
Sed & in pari caiiiïi prjcoccupancis atque poffidentis conditio potior eft
juxtavulg. inutroquejurcrcgulam.
Autlfluuscur. gemeiner fieteé lanffenber Sajaffecftug fommt u^rfpningtid; aitS ber tOJarcf jn
fusaquamm " "b (aufft^erab burd^ 2t. unbfülflenb feinet^ftruber unb53ettern©nt6n'auf^Uunb önnn in ein
noncftnn- ©e^öl^ber^.genanut, unbfnrber, Wiebcc3nigenfd^ein giebt, unb bat »or^flterö ^ero linger bann
pediendus. ©leufc^eu ©ebciicfen, öa^in einen unuerfaffen freijen iaiiff iinb Abgang geftabf, barum Wiiute
aud»
wc l c ^ c r o r t Di caf t er i i s mtni i l > l 'Bt c e i t igl f e i t enc c t ^ c i l e t t t ?ot t ) c » . i 7 9
öudj wo^)l gefjgt werben, baf3i.nid^t3ebi'i^renm6(^tebenfelben alten geiü6^i>lic^en iauffunb Hb:
gang beS ^af ferö, burd^ biefeii feinen in einerlei Qßeife ober ^ e g ju ver^tubern^
»ielroeniger ju »ernirfen ober ju werinbecn. In aquE decuriu contra veterem formam, atque
folennem morem nihil innovandum, Imo fi quid in eo defidererar reflciendum eft.
L . I . §. illud tamen L . f. de aq. quot. & sft. L. f. de aq. pluv. arc. L. fi manifeße
C. de fervit. L . 2. $. l . apudLabeonem apud AlphenamD.de aq. pluv, arg.L,
2 . e . ad L. Aquil.
defcndique debent aqusduftus, quibusauöoritatem concilkvit vetuftatis tametfi jus non probetur.
L . f. D. de aqu. pluv. arc.
Quill & in flumine publico ripaque ejus fieri quidpiam, quo aliter aqua fluat, quam prioriaeftate
fluxeht, veritum eil.
Ti t . D. ne quid in flum. publ.
Multo minus naturalem fluminis curfum alio aveitere licet.
L . I . C. de alluv. palud. & pafc. L . i. C. de Ni l agg. non rump,
QSeld^eö fo uiel mebr ^SebencfenS ^ätt, wo bie^ ^ißafler feinen entließe« Jlbgang in bie ober ,
«in anber fc^iffcar äßaffer gehabt ^(ätte, unb ber^alb nun burdj biefcn 5Sau gefperret, oer(!reuet, tat°''pHvBtalu
unb alfo »cr^iiibert ober abgefii(>rt tiwre, bag Dabur<^ an ber ©djiffart^ eiiiigerlep 2Rad^t^»eiI ober non debet rie-
2l'bgaii(i über alt /;ierfommen ;n »crmercfen. ridUficiü«.
Ex flumine publico navigabili, vel per quodaliud navigabile fit, ne quidem concedente Pnetorc
aquam ducere licet.
L . t. Ii artem i . D. de aq. phi\'. arc. L . quominus D. de flum.
Item in flumine publico ripaque ejus fiari nil poteft, quod navigationem incommodam difficilioremque
faciat, vel prorfus impediat.
L. I. pr. deteriorihid.
Sttbem wirb ftirgemaub, bog burc^ biefen 58ati baö Gaffer aufgehalten, unb geflcuert, alfo, Publicis abs.
baß eg üün ber obevn 5) . feinen geiv6(nilidjen 2lblauffnid^t ^aben finne, unb
t)al6en and} bag ISKii^lwercf fo fd^nede nid;t um>3ebe, bcrgleid;eu aud;, bap eö an efelid^en Orten utendum."*
auiSbred^e, unb beneu ieuten i(>ce 2Biefen unb i^nberepen iiberlauffe, unb erfiuffe, barum inannÄ
aud; bcifnr ad^ten möd^r, bag ber ^ a u biUidj abjuileileii, bei- SRod^baurn Uiibequemltd^Eeit,
SHad^tbeif uti'b @d}abcu oJ^uwenben. ^
In loco flumineque publico nihil fieri poteft, ex quo damnum vicino detur.
L . I. pr. D. nc quid in loc. vel in fl. publ. fiar. L . i . quod autem D. ne quid in fl. publ.
Unde fi mutemr aqu^ publics' curfus, per hoc quod faflum eft, dum vel depreiÜor, vel altior
fiat aqua, ac per hoc rapidior fir, vel reftagnetur, aut redurdct cum accolenrium incommodo,
& fi quid aliud vitii accolre ex eo fentiant, IntcrdiP.o locus eft.
d. L. I . hire autem Neratiiu fed & apud D, de aqu. pluv. arc. d. 1. fi manifefte
L . aquam ibid.
Nam absque damno, injuria & incommodo vicinorum utendum eft in publicis.
d. L . r. $. funt autem & feq. D. ne quid in fl. publ.
© 0 fSnnte aud^ wo^I angejogen werben, wie benn, alö ii^ berid^t werbe, gefc^e^en, bag wo
ber ^'^üjilbrtu beflefpen unb bleiben feilte, würbe mandjet, ber fonjl bie obern unb anberö uinlie«
genbe 9)^t!{)[en gebraucht, ober noc^ braud^en mdd»te, biefelb lefeo wicber aufgerid^te 9)inblcn be?
fud)en, unb alfo bem obern unb anbern innliegeitCen ®Jü^ilen bet unb
alfo l^re alte gewö^nl.'$yin&ung entiogen,weld>eö nut^ für ©deafen ju ad^ten, unb ber^alijen bie
SÖrüber unb S3eftern aud; anbern benad^baurete fo ber Ört^ (jieratn iSKü^lweref fatten, unb trier
ben, oor fold^eö i^r Interefle ben '^au billid; anjufed^ten unb ju «er^jinbern.
Damnum pari videtur etiam qui commodum, quod habebat amirtit, qualequale fit.
1 . 2 . $ . merito D. ne quid in loc. publ.
Itaque etiam lucrumprsfertimufudiuturno continuatuin cum fubtiahitur, damnum fieri exiftimatur.
d. merito L . i . fi quis propter inundat. D. de itin. aft. pr|v. L . fi quis
u.xor pen. D. de furt.
Neque enun in damno folum, fed & in lucro & utilicate cefiante quod intercft, confiftit.
L . I. C. de fent. qute pro eo quod intercft prof.
Unb folle fTc^X ^ierwieber nid>tbe()el|teii, fd;ii^en oberouf^alten mögen, bag er mit einer iö^ii^l Omnes Coabelehnet,
benn bie ^Sele^nung in ^Iivesi alfo ju «erflehen unb auöjMbenten fepn müfte, bagfie {jjn"!^'®"!®?''" "
5Brubern unb 5}etrcrn, aud; fünften jebermanniglid^ani^cen {Ked;teu,wiegemelbt ift,
Concelliones Principum de aqua publica futtaifemper interpretationem rccipiunteam, nedi, ne tcvtlL
jus alterius oftendatur. jus oSenda-
L. Impcrat. D. de ferv. ruft. pra?d. d. $. merito.
®ar5u fSiiute weiter gefagt werben, bag aud; ber ie&en;j?crt felbfl auö o6erje^rtenUrfad;en Nemo plus
beö Oi'tö fein 1S}ii^I--iXed;t me^r gehabt, barum aud; fein 6 ju bringen ober leiten fönnen, juris in alt«-
Nemo plus juris ad alium transferre poteft, quem ipfe habet.
L . traditio D. de aq. rer. Dom. j A
3(Ifo folt aud; er(>eblid; nid;t filtwenben mögen, bag er in unb auf bem feinen, b« i^m fei« habet,
ne t rübe r unb ^Settern nic^t Biel unfi iBliig ju fe^en, ge&auet.
Kerum
• Sa